Sorgens Kammer - Del II

Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig få lengselen slukket - Etter å dra

Drakk jeg for meget av livhåpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus
Er det eneste ene igjen - Som er mitt

I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammes rundt min nakke

Stumme vitner kan ei gi trøst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte

Denne intense dragning mot dødens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
Behersket siden tidenes morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen

Related Post:

Dimmu Borgir

• Det Nye Riket
• Over Bleknede Blaaer Til Dommedag
• Vredesbyrd
• For The World To Dictate Our Death
• Blood Hunger Doctrine
• Allehelgens Dod I Helveds Rike
• Cataclysm Children
• Eradication Instincts Defined
• Unorthodox Manifesto
• Heavenly Perverse
• Alt Lys Er Svunnet Hen
• Broderskapets Ring
• Når Sjelen Hentes Til Helvete
• Da Den Kristne Satte Livet Til
• Stormblåst
• Dødsferd
• Antikrist
• Vinder Fra En Ensom Grav
• Guds Fortapelse - Åpenbaring Av Dommedag
• Avmaktslave
• The Chosen Legacy
• The Conspiracy Unfolds
• The Ancestral Fever
• The Sacrilegious Scorn