Raabjoran Speiler Draugheimens Skodde

Langt... der borte i mørket
Gjennom tretopper der månelys driver
Langt... der borte i all tåke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser
Når nattemørket har senket seg over
Ekkoene... fra deres grufulle jamring
Endeløst... du kan høre

I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider månelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk

[Raabjorn Reflect Ghost-Ship's Mist]

Long... there away in darkness
Through treetops there moonlight shines
Long... there away in all mist
Inside my soul the black anxiety tears
On the moss-grown stones they show themselves
When night-darkness has fallen
Echoes... from their horror-full moanings
Endless... you can hear
In the horizon far away
Is glimpsed the talking mist
Hordes of fire ride in a flock
By daybreak they gather by a hidden-away headland
The ice-cold snow
Has come
This time
In everlasting snowfall

Related Post: